Utdrag fra festskrift, opparbeidet til nettside for Namsos Rotary Klubb
Namsos Rotaryklubb
50 år
Klubbens offisielle liv startet 31.Desember 1953. Denne dagen ble klubbens charter, godkjenningsdokument, undertegnet i Chicago av verdenspresidenten Jouquin Serratos Ciblis.
31. Desember 2003 feiret klubben 50 år.
Slik begynte det i Chicago i 1905
Rotarybevegelse startet I 1905 i Chicago. Sannsynligvis som følge av de dårlige sosiale forholdene i byen etter den store bybrannen 1871. Under gjenoppbyggingen strømmet hederlige og minder hederlige personer til byen. Det utviklet seg et hardt menneskelig klima i byen med korrupsjon og kriminalitet, noe som også satte sitt preg på nærings- og forretninglivet.
Advokaten Paul Harris (1868.1947) så den uheldige utviklingen og ønsket å gjøre noe for å bedre på forholdene. Han samlet en gruppe næringslivsfolk rundt seg, og sammen utformet de noen kjørergler som kunne være rettledende I all virksomhet og aktivitet:
THE FOUR WAY TEST
Er det sannhet?
Er det rettferdig for alle det angår?
Vil det skape forståelse og bedre vennskap?
Vil det være til beste for alle som det angår?
Dette mønstret ble grunnlagt for den senere
verdensomfattende ROTARY-bevegelse.
Tre sentrale prinsipper er lagt til grunn:
Alle nødvendige tillitsverv skulle rotere, derav navnet.
Medlemmene skulle værves etter klassifikasjonsprinsippet, en mann fra hver bransje, gjerne en med best mulig innflytelse I eget miljæ.
Møteplikten: “En Rotaryaner foventes å være til stede på alle klubbens møter”.
Med direkte kontakt med sentrale personer I forskjellige
miljøer mente Paul Harris at det var mulig å påvirke de etiske holdningene.
Klassifikasjonsprinsippet ville gi kunnskap om mange bransjer og yrker og på
den måten fremme respekt og tolerance. Når det legges så stor vekt på
møteplikten, det vil si minst 60 prosent oppmøte, er det for å sikre at
medlemmene treffes regelmessig og blir godt kjent med hverandre- og etter hvert
også med medlemmer i andre klubber.
I Rotary årbok er det gjort grundig rede for unntak fra møteplikten.
Klubben skulle også ha oppgaver og interesser ut over egne rekker. Rotaryklubben skulle være aktiv I lokalsamfunnet. Beveglsens motto ble:
Service above self (Å gagne andre uten egennytte)
23. februar 1905 ble vennkretsen formalisert til en klubb, verdens første rotaryklubb.
Bevegelse og ideene spedte seg raskt til deler av USA og til Stobritannia.
Kristiania Rotaryklubb (senere Oslo Rotaryklubb) var den første klubben I Norge, Den ble stiftet I 1922. Trondheim Rotaryklubb er fra 1926 og er Namsos Rotaryklubbs fadderklubb.
På Rotarys grunnleggingsdag, 23. Februar 1905 var Theodor Roosevelt (republikaner) president I USA.
Norge var ennå I union med Sverige med Oskar 2. som konge.
Namsos kunne 7.Juni dette året feire sitt 60. årsj ubileum som by.
Den store “gråsteinskirka” på Kirkehaugen med sitteplass til 650 personer, var to år gammel.
Slik startet det I Namsos i1953
Forarbeidet varte I nesten et tog et halvt år
Høsten 1952 ble det første møtet holdt. Noen rotaryanere fra Trondheim hadde snakket med forretningsforbindelser I Namsos om muligheten for å stifte en rotaryklubb her I byen. Det førte til at Alf B. Lund og Michael Eckhoff fra Trondheim Rotary kom hit til Namsos og holdt et orienteringsmøte i møteromet på Namsos Arbeidersamfunn. En sammenkalling per telefon førte til at 20-30 menn i ledende syillinger i næringsliv og administrasjon møtte fram. Her ble Johannes Dahl valgt som formann i en komite som skulle undersøke om det var grunnlag for å stfte en rotaryklubb I byen.
Våren 1953 arbeidet 10-12 personer med Johannes Dahl i spissen med saken. En del av dem som hadde vært til stede ved møtet på arbeidersamfunnet høsten 10952, ønsket ikke å være med videre, noen syntes at det hele virket for amerikansk, andre ble skremt av møteplikten.
Onsdag 4.mars 1953 ble det holdt et møte på Grand Hotell Bondeheimen. Her orienterte guvernør for det norske rotarydistrikt, Christian Lindboe fra Tønsberg, om Rotary Internasjonal og svarte på spørsmål. (Det var bare ett rotarydistrikt I Norge fram til 1. Juli 1953). Fra nå av kom det i gang regelmessige møter på onsdager kl. 18.30. Senere har onsdag vært fast møtedag, tidspunktet på dagen har variert. I en periode ble sommermøte holdt på formiddagstid.
Johannes Dahl og Kaare Ranum var til stede ved distriktskonferansen på Lillehammer i juni 1953, og de kom heim fulle av entusiasme. I begynnelsen av November deltok guvernør Rolf Tingvold fra Bodø ved uoffisielt møte her I byen.
Han ga beskjed om at søknaden om opprettelse av en rotaryklubb i Namsos var i orden og at charteret ville bli undertegnet med det første. (Rolf Tingvold var blitt guvernør I det nyoppretede district nr 78).
Undertegningen av vårt medlemscharter fant sted i Chicago 31. Desember 1953.
Klubben hadde 22 medlemmer fra starten av, gjennomsnittsalderen var 43 år. Da klubben fylte 25 år, var fremdeles 8 av dem medlemmer I Namsos Rotary. Når klubbeni 2003 runder 50 år, er Olav Karoliussen den eneste av chartermedlemmer somfremdeles er medlem I klubben.Han er også den eneste av klubbens medlemmer som har vært guvernør. Jørgen Johs Havig er æresmedlem I lag med Guttorm Hansen.
Olav Karoliussen og Øistein Meldal er tildelt organisasjonens æresbevis: Paul Harris Fellow
Ved utløp av rotaryåret 2002-3 hadde klubben 47 medlemmer, gjennomsnittsalder var 60 år.
Det første styret og de første komiteene skulle etter avtale med guvernøren Rolf Tingvold tjenestegjøre helt fram til 1 juli 1955.
Styret besto av:
Prtesident: Johannes Dahl
Viseåresident: Ingulv Barstad
Sekretær: Petter Nordal
Kasserer: Jørgen Johs Havig
Seremoniemester: Kaare Ranum
Petter nordal forlot byeni mars, ny sekretær ble Jørgen Johs. Havig. Bjørn Magnussøn ble ny kasserer.
Formenn I de forsjkjellige komiteeene:
Samfunnstjeneste: Oluf Røe
Yrkestjeneste: Birger Pedersen
Internasjonal tjensete_ Olav Karoliussen
Klubbtjeneste Ingulf Barstad
Programkomite: Leif Ødegård
I 1953 var det i Namsos hektisk gjenreisning. Byen hadde det året fylkesrekord i byggevirksomhet med 293 mann i byggebransjen, Antall bygg og golvflate var nå det same som før bombingea. Det som skulle bli det høyeste bygget I byen (40m), Namdal Kornsilo, var under planlegging. Nederst i Lavika var det store inustribygget, som skulle ta imot nye bedrifter, under bygging.
