Historiske minner på Bråholmen –
en vandreguide.
Namsos Rotary synliggjør byhistorie
Da
Namsos ble grunnlagt 7. juni 1845, bodde det 23 personer på halvøya
Bråholmen. Byarealet tilsvaret fire fotballbaner. Ved stor flo minket
arealet. Namsos har vært herjet av store bybranner , i 1872 og 1897, og
ble bombet av tyskerne 20 april 1940. For å synliggjøre noen
historiske minner på Bråhomen, satte Namsos Rotaryklubb i byens
jubileumsår 2005 opp ni plaketter og ei historisk billedtavle. I tillegg
hadde klubben i 2004 montert ei byhistorisk billedtavle på utsiktsplassen på
byfjellet Klompen. I 2208, på grunneggerens 200- års dag, hedret Namsos Rotaryklubb Jørgen Johs. Havig med å sette opp ei minneplate i Lensmanns Havigs gate i Vika. Samme dag overrakte rotaryklubben et bilde av Havig til Namsos kommune. Dette bilde av byens grunnlegger henger nå i bystyresalen i sammfunnshuset. I 2008 fikk også hotelleier Andreas Jensen og konsul Theodor Sommerschjeld sine minneplater
Synliggjøring av historiske minner til å øke
respekten for tidligere generasjoners arbeid og styrker
tilhørighetsfølelsen til heimplassen. Opplysninger om steder, bygninger
og sentrale personer kan vekke lysten til djupere kunnskap. Du går
tryggere inn i framtida når du nå og da ser deg tilbake.
Her omtales de 11 historiske stasjonene som Namsos
Rotaryklubb har satt opp på Bråholmen og på Bjørumsklompen i 2004 og
2005. Men det finnes mange flere historiske minner og kunstverk i
sentrum som bør belyses. Få andre mindre byer har så mange kunstverk i
sentrum som Namsos !
Vi håper andre vil bygge videre på vandringsguiden vår og på den
måten bidra til at det blir enda mer interessant å ta vandreturer i
byen. Minnene og kunstverkene står der. Det er nyttig å få hjelp til å
se nøyere på dem.
Med fri åpning mot sjøen er Bråholmen med sin gamle kvadratur et unikt bysentrum som vi må glede oss over og ta vare på.
Louis Kvalstad-bysten i Kvalstadparken
 Louis Kvalstad ble født i Overhalla i 1905. Tidlig måtte han og
tvillingbroren gjøre nytte for seg som gjetere. De tok også del i annet
arbeid som hørte en gård og grend til. Som voksen prøvde Louis seg blant
annet som gårdsdreng, handelsbetjent og journalist. Men det var
kunstner han ville bli. Han gikk på kunstskoler i Oslo og i utlandet.
Det finnes mange malerier etter han.
Men han var best kjent som lyriker. Naturstemninger og sterk
fargevirkning i bildebruken preger Louis Kvalsteds lyrikk. På slutten av
livet ville han skrive en diktsyklus om Namsen, hans barndoms elv. Han
kom så vidt i gang med dette arbeidet. Louis Kvalstad døde en vårdag i
1952.
Namsos kunstforening æret i 1959 Louis Kvalstads minne med bysten i bronse utført av bildekunstneren Hjalmar Hansen. På granittsokkelen i Kvalstadparken står dette utdraget av diktet Cafe noir:
" Gjennom alle årene
har smaken av tranebær og duften av pors
fra myrene i Namdalen
hengt igjen på tungen og i neseborene –
og virket som trolske essenser på mitt sinn" Utdraget er hentet fra diktsamlingen "Rosa og svart" som kom ut i
1938.
Namsos Rotaryklubb satte opp diktplaketten i forbindelse med
dikterens 100-årdag i 2005.
Bastionen
som ligger som et vakkert midtpunkt i Aavatsmarkparken, ble
reist i 1936 som nødsarbeid. Her tjente folk kjærkomne penger i en
vanskelig tid. Fagfolk kaller murerarbeidet Alesunds-mur.
Steinen ble også nå hentet fra brudd i Fredriksbergparken, akkurat som da gråsteinkirka ble bygd i 1902 - 03.
Eldre namsosfolk har mange minner knyttet til Bastionen. I krigsåra
1940 - 45 brukte tyskerne Bastionen ofte, Militærkorps spilte, og taler
ble holdt herfra. I fredstid har Bastionen blitt benyttet ved 17.
maifeiringer og andre festlige anledninger.
En av de store begivenhetene var da byens store musikkpersonlighet
gjennom om lag 50 år, Adelsten Elnan, 17. mai 1939 fikk overrakt Kongens
fortjenstmedalje. Medaljen ble tildelt Elnan som en takk for hans store
virksomhet for musikkIivet i Namsos. Elnans innsats har båret rike
frukter i musikkbyen Namsos. 
Bildet av av Adelsten Elnan (1884-1961) henger på Namsos folkebibliotek.
Abel margrethe Meyers gate
Abel Margrete Hammond Meyer (1706 -1787) eide garder
over hele Namdalen, også Bjørum gård. Hun ble dalens rikeste person, men
brukte makten sin på en klok måte til beste for samfunnet og folk rundt
seg. Hun var gift to ganger, men døde barnløs på garden Halvardmo på
Mælen: Hovedlåna fra Halvardmo står i dag på Namdalsmuseet.
Abel Meyer var en av de første kvinnene i landet som
fikk ei gate oppkalt etter seg. Jørgen Johannes Havig, byens far, ga i
1845 en av hovedgatene navnet Meyersgaten. I 1925 ble dette endret til
Abel Meyers gate.
Nå bærer gata navnet Abel Margrete Meyers gate.
Abel Margrete Meyers gate 22
"Blokkbygget" i Abel Margrete Meyers gate 14 - 26
Et annet stort bygg som fremdeles lever i god, fargeglad stand er
"Blokkbygget" Abel Meyers gate 14 - 26. Dette bygget er det første store
trebygget som ble reist i sentrum etter bombinga og som fremdeles
eksisterer. Fremdeles er "Blokka" det største boligbygget av tre på
Bråholmen
Ifølge reguleringsplanen som professor Sverre Pedersen utarbeidet i
1941, skulle det bygges flere slike boligblokker i trebyen Namsos.
Professoren ønsket å fylle opp fasadene mot gatene ved å koble sammen
små hus til større blokker med regelmessige utformende takterasser.
Dette ville gi byen et mer ensartet og rolig preg, mente professoren.
Tanken møtte motstand i Namsos. Det hele ville bli for ensformig og
stivt, dessuten ville det bryte med det gamle byggemønsteret i byen,
mente folk i byen. Derfor fikk vi bare ett eksemplar av blokkhustypen i
Namsos.
Mange namsosinger har bodd i "Blokka". I byggets tidlige år hadde tre
av byens tannleger kontorer her. På folkemunne fikk derfor "Blokka"
også tilnavnet "Tanngarden".
"Sjøsiden" blikkfang i havneomradet
Namdal kornsilo som nå er omskapt til terrassebygget Sjøsiden, er et
ruvende blikkfang i havneomradet på Bråholmen. Namdal kornsilo stod
ferdig til å ta imot kornskuren høsten 1954. Ved bruk av glideforskaling
ble den 40 meter høye siloen støpt ferdig på 12 1/2 døgn.
Anlegget på ti etasjer hadde lagerkapasitet for 2000 tonn korn. 50 år senere blir det moderne bygget "Sjøsiden" tatt i bruk. Bygget rommer 30 leiligheter og huser mer enn 100 personer og er den eneste skyskraperen i Namsos.
Russerankret
Ankeret som ligger i havneomradet, er et hollandsk stokkanker. De
tyske okkupantene (1940-1945) fraktet ankeret sammen med annet
skrapjern, som de stjal rundt i Europa, til Namsos på store lektere.
Skrapjernet skulle brukes som armeringsjern i den store betongkaia som
tyskerne bygde i Namsos.
Havnefogd Henrik Andersen syntes det var synd at det vakre ankeret
skulle få en slik skjebne. Han ba derfor de russiske krigsfangene om a
grave et hull som ankeret kunne gjemmes i. Da gravingen kom i gang,
ville den tyske kommandanten ville vite hvem som hadde gitt ordre om
denne gravingen. Lederen for krigsfangene opplyste om at de hadde fått
ordren fra der "Hafenkapitän". Sa ble ankeret gravd ned, og takket være
at den tyske kommandanten oppfattet det slik at det var den tyske
havnekapteinen som hadde gitt ordren, ble ankeret berget for ettertiden. Ankeret som ble kalt russerankeret, står i dag som et verdig minne om
de russiske krigsfangene og de lidelsene de ble utsatt for under
krigen. (Kilde: Jens-Anton Andersen)
Bryggerekken i Verftgata
Bryggene, eller sjøpakkhusene som de tidligere ble kalt, hører til
den aller eldste bygg på Bråholmen. De første ble reist like etter
bybrannen i 1872. Til bygginga av en av disse (L. Johansens brygge) ble
det brukt tømmer fra gamle Sævik kirke i Klinga. (Kirken som ble reist i
1706 og var i privat eie, ble tillatt revet i 1863.) Mange
forretningsdrivende har holdt til i bryggene i åras løp.
Bryggene fra sjøsiden
Overtollbetjent Theodor Wessel Namsos første ordfører
Overtollbetjent Theodor Wessel (1802 -1878) var kommunens første
ordfører da Namsos ble egen kommune i 1855. Wessel ble i 1849 utnevnt
til overtollbetjent, forrettende tollinspektør og tollkasserer i Namsos.
Han var visstnok i slekt med Peter Wessel (1690 -1720), bedre kjent som
sjøhelten Tordenskjold. Theodor Wessel satt som ordfører i Namsos i
flere perioder.
Fogedgården
Fogedgarden ble bygd like etter bybrannen i 1897 og er således en av
de få bygningene i sentrum som er eldre enn ett hundre år.
Ved en
tilfeldighet ble bygningen reddet fra flammene under bombinga 20 april i
1940. En forbipasserende sparket vekk noen brennende stokker som lå nær
bygningen. Bygget som har elementer av sveitser- og jugendstil og
forenklet dragestil, har i den senere tid fått navnet Fogedgården. På
tomta der Fogedgården nå står, hadde Anton Elias Nergaard sin bolig da
han ble fogd i Namdal. Nergaard som var født i Fosnes i 1836, ble i 1885
utnevnt som fogd i Namdal, politimester og magistrat i Namsos. Dette er
bakgrunnen for navnet på den vakre bygningen. 
Kommunen kjøpte bygningen i 1912 for å bruke den som brannstasjon.
Slik gikk det ikke, distriktslegen som tidligere hadde bodd der, flyttet
ikke ut. Kommunen greide ikke a skaffe legen tilfredsstillende bolig.
Derfor ble gården i flere tiår framover tilholdssted for distriktslegen.
Helsevesenet i byen har også hatt sine kontorer her. Fogedgården ble
grundig restaurert i 1984 og er det eneste bygget i byen som er fredet
av Riksantikvaren. Fogedgården er nå i privat eie og huser diverse
kontorer.
Andreas Jensen
1840-1898
Andreas Jensen kom til Namsos fra Strinda i 1860-åra. Her åpnet
han bakeri, butikk og hotell i Havnegata. Han eide gård på Bjørum
(Hildrum-Bjørum) og døde her i 1898. I sitt testamente bestemte han at det
skulle opprettes et legat av hans formue. "Værdig trængende" kunne
søke legatet om penger.
Legatet består ennå (2015). Namsos kommunestyre oppnevner styre for
legatet.
Jørgen Johannes Havig 1808-1883
Havig regnes som grunnleggeren av Namsos by. Han deltok selv i det
praktiske arbeidet med anlegg av byen i andre halvdel av 1840-tallet. Oppmåling
av kvadraturen, utstikking av gatene, fordeling av tomtene og døping av gatene er
noen eksempler på det.
Havig var lensmann i mer enn 50 år og stortingsrepresentant i flere
perioder. Han medvirket til at byen
fikk sparebank, skole, avis og andre fellesgoder. Han var en selvlærd
mann som viste stor interesse for matematikk, astronomi og språk, særlig
fransk. I 1876 ble han tildelt medaljen for borgerdåd som takk for offentlig
innsats. Lensmann Havig er begravd på Namsos kirkegård.
Theodor Sommerschield 1865-1947
Konsul Theodor Sommerschield var i mange år medlem av Namsos
bystyre. I året 1905 var han ordfører.
I en periode eide han Namsos Aktiedampsag og høvleri. Fra 1888 var
han direktør for Namsos sparebank og ble senere med i styret for AS Namdalens
Uldvarefabrikk, som ble stiftet i 1913.
De fire kirkene på Kirkehaugen
Hele fire kirker har i byens historie prydet bysenterets høyeste
punkt. Den første kirka ble innviet i 1859. Den nåværende kirka,
"Langskip", er det kirkebygget som har hatt lengst liv av de fire
kirkene. En bildetavle som viser kirkehistoria i Namsos bysenter i
korte drag, er plasseres ved kirkens hovedinngang.
Kirkene står som symboler på gjenreisning i Namsos. Hver generasjon i Namsos har bygd sin kirke.
Bildetavla er en gave fra Namsos Rotaryklubb.
Et unikt bysentrum med interessante historiske stasjoner
Dette hefte har presentert den lille sentrumsrunden på Bråholmen, det
vil si historiske stoppesteder i det opprinnelige byområdet vest for
den nåværende Skolegata. Med det finnes mange andre historiske minner.
Om du vil utvide runden, kan du starte på Bjørumskolompen, 115 m over
havet. Her står monteren med den historiske bildetavla som viser
byhistoria i fire stadier:
1. Før bybrannen i 1872,
2. Før bybrannen i 1897,
3. Før bombinga 20. april 1940,
4. Etter bombinga i 1940. 
I øverste høyre hjørne er det satt inn et bilde som viser byen fra
1942 med "den engelske kanal" tvers over Bråholmen. "Den engelske kanal"
er navnet som folkevittigheten straks satte på tankkanalen som tyskerne
gravde. Kanalen skulle stoppe en eventuell engelsk invasjon fra
sjøsiden.
Byhistorisk BILDetavle på Klompen
Vandringenfører deg gjennom den lille sentrumsrunden på Bråholmen,det vil si historiske stoppesteder i det opprinnelige byområdet vest for den nåværende Skolegata.Men det finnes mange andre historiske minner. Om du vil utvide runden,kan du starte på Bjørumsklumpen, 115m over havet.Her står monteren med den historiske billedtavla som viser byhistoria i fire stadier
- Før bybrannen i 1872
- Før bybrannen i 1897
- Før bombinga i 1940
- Etter bombinga i 1940
I øverste høyre hjørne er det satt inn et bilde som viser byen fra 1942 med "den engelske kanalen" tvers over Bråholmen. "Den engelske kanalen" er navnet som folkevittigheten straks satte på tankkanalen som tyskerne gravde. Kanalen skulle stoppe en eventuell engelsk invasjon fra sjøsiden.
Når vi hever blikket fra tavla, ser de det femte "bildet", byen i dag.
Bildetavla var en gave fra Namsos Rotary i anledning Namsos bys
160-årsjubileum og Namsos kommunes 150-årsjubileum i 2005. Tavla knyttes
også til Rotary Internationals 100-årsjubileum i 2005. Overrekkelsen av
tavla til Namsos kommune fant sted på byens fødselsdag 7. juni 2004.
Det finnes flere minner og kunstverk
Her omtales de 11 historiske stasjonene som Namsos Rotaryklubb har satt opp på Bråhoømen og på Blørumsklumpen i 2004 og 2005. Men det finnes mange flere historiske minner og kunstverk i sentrum som bør belyses. Få andre mindre byer har så mange kunstverk i sentrum som Namsos! Vi håper andre vil bygge videre på vandringsguiden vår - og på den måten bidra til at det blir enda ner interessant å ta vandreturer i byen. Minnene og kunstverkene står der. Det er nyttig å få hjelp til å es nøyere på dem. Med fri åpning mot sjøen er Bråholmen med sin gamle kvadratur et unikt bysentrum som vi må glede oss over og ta vare på.
Redigert utdrag fra festskrift 2006
John Hildrum
|
